top of page

Vintagedronningen

Et intervju med vintageentusiast Linda Larsson-Levin

Linda Larsson-Levin i sin lägenhet med sina vintagefynd

Leiligheten

Når man går inn i Linda Larsson-Levins leilighet, blir man umiddelbart slått av hennes interesse for interiør og vintageting. Smakfulle teakmøbler og tidløse interiørdetaljer som for eksempel treapen av Kay Bojesen fyller leiligheten, og garderoben hennes inneholder flotte vesker og klær - mange av dem er fantastiske second hand-funn fra forskjellige loppemarkeder rundt om i Sverige.

Hennes evne til å se stil og kvalitet og å ta vare på disse skattene fra fortiden slutter aldri å imponere. Hun har, akkurat som meg, fokus på at vi må begynne å tenke mer sirkulært i vår forbruk og at vi må ha dyktige håndverkere som forstår verdien av å ta vare på ting på en god måte.

En snygg portfölj som hittats på second hand

En ursnygg läderportfölj

Jeg spør Linda hvordan det kommer seg at hun begynte å interessere seg for vintage og second hand.

Jeg tror det hele begynte da jeg var liten. Vi pleide å dra på loppemarkeder som en familieaktivitet. Pappas store ting var å gjøre gode kjøp. Han var ikke interessert i å finne spesifikke ting, men for ham handlet det om å få virkelig gode priser og skryte av det for slekt og venner. Jeg husker også at det var en gang i året en kombinert loppemarked og auksjon nær hvor jeg kommer fra. Det ble som en begivenhet der man møtte hele familien.

Jeg gjorde en tenåringsrevolt og elsket IKEA, men det varte ikke så lenge. Det var perfekt å handle second hand da jeg flyttet hjemmefra og ble student. Så tror jeg nok at man utvikler en slags kvalitetsfølelse med årene. Å ende opp på 50-60-tallet kan kanskje ha å gjøre med besteforeldrenes hus som de renoverte på 50-tallet. Jeg likte å finne ting som minnet om det. Det var en helt annen kvalitetsfølelse på 50-60-tallet da man lagde ting som skulle vare, noe som gjør at mye av det som fortsatt eksisterer fra den tiden i dag er i så utrolig god stand.

Har du et favorittfunn i lær?

Ja, vent her så kan jeg vise deg! (Linda forsvinner inn i garderoben en stund og kommer tilbake med en armfull med vesker. Hun tar frem den første av dem, en veldig stilig helgeveske i brunt skinn.)

Jeg så denne på loppis til 150 kroner, men tenkte "men hva skal jeg bruke den til, jeg trenger vel ikke en slik veske?" Men det føltes for bra til å la være. Den ble innviet på en ekte roadtrip gjennom Europa sommeren 2019. Den fikk bli med gjennom 14 land på tre uker, og det eneste som ikke holdt ut var glidelåsen (Linda viser den ødelagte glidelåsen på den ellers intakte vesken.) Den holder jo sammen veldig bra. Min bonusdatter ble litt forelsket i vesken og ønsket seg en lignende i julegave. Det er jo det som er greia med loppis, man kan finne fantastisk fine skinnvesker til en veldig god pris. Da kan man også bruke litt penger på å ta vare på vesken!

En weekendväska som fyndats på seconhand

Hvis du synes det er greit kan jeg snakke om vesken som et godt eksempel for brukere av second hand, og reparere den for å vise hvor enkelt det er å gi den et litt lengre liv?

Gjerne!

Närbild på trasig blixtlås innan reparation

Som du sier og opplever, er det ofte glidelåser, trykknapper eller lignende som først går i stykker på høykvalitets skinnvesker. Skinn er fantastisk på den måten, fordi det er veldig sterkt, og så lenge narven (hudsiden) er intakt, kan det vare i mange år. Den ville hatt godt av å smøres litt, men jeg ser at den er litt tørr...

Ja, jeg vet, og den måtte tåle mye på reisen, den levde et hardt liv. Håndtakene har også vært gjennom mye, så man kan se at de begynner å bli slitne.

Ja, de må nok repareres!

Det er jo det med loppemarkeder, man kan finne fantastisk fine skinnvesker til en veldig god pris. Da kan man også legge litt penger på å ta vare på vesken!

Ellers har du gjort et kjempebra funn her - masse bra lær som virker å være av ganske god kvalitet, flott design og relativt få feil. Hvis man skulle kjøpt noe lignende nytt, ville man ha måttet betale flere tusen kroner. Jeg håper bonusdatteren din fikk en like fin - lær blir jo bare penere og mer sjarmerende med tiden. Patinaen man får på lær er helt uslåelig. Dessuten vet du at du har en kvalitetsveske her - den har tross alt overlevd mange år før du kjøpte den, og deretter en tøff tur gjennom Europa! Men uansett - jeg kan fikse glidelåsen og håndtakene, så vil vesken vare lengre! Det er (for en håndverker som vet hva han gjør) to relativt enkle reparasjoner som ikke vil koste mye, og du vil fortsatt ha en veske som er mye billigere enn å kjøpe ny!

Så bra! Det ligger også et annet loppisfunn i vesken der som jeg er ganske fornøyd med, du kan gjerne se nærmere på den fordi jeg er nysgjerrig på den. Den har en ganske merkelig form, man lurer på hva man har hatt i den. Jeg synes den er veldig sjarmerende, og den har også en fløyelsmyk lær, vet du hvor den kommer fra? (Jeg studerer vesken litt nærmere og blir ganske forbauset over det jeg ser.)

Väska med renskinn och vävt tyg

Den mystiska väskan...

Ja, denne var spesiell! Jeg er ganske sikker på at dette er reinsdyrskinn...

Nei, men!

Jovisst! Men jeg kan ta den med til verkstedet og undersøke nærmere hvis du vil?

Gjerne! 

 

(Etter intervjuen vil jeg presentere mitt arbeid med helgeveskene og undersøkelsen min av den mindre vesken - er det reinskinn eller ikke?)

Flätad väska.jpg

Veske i flettet skinn

Vintage plånbok

En fin liten veske

Nå når det er Corona, hvor enkelt er det å gå på second hand shopping?

Jo, de fleste bruktbutikkene prøver nok så godt de kan å jobbe med restriksjonene. Forrige helg var jeg på en bruktbutikk i Södertälje med en venn, og det føltes helt greit med tanke på smittevern. Men hvis man ikke ønsker å besøke fysiske loppemarkeder, så er det en utrolig boom på nettauksjoner akkurat nå. Tradera, Blocket, Marketplace. Jeg synes også det gir en annen morsom dimensjon, ved å faktisk hente sitt funn så kan man kanskje se en bydel man ikke har vært i før og møte nye mennesker, man får tid til å snakke litt. Det er jo en morsom bonus med bruktshopping - det blir som et minne, og man knytter seg til gjenstander på en helt annen måte enn når man kjøper noe nytt i en stor butikk.

Hvis jeg har kjøpt en ny veske av halvdårlig kvalitet, og den går i stykker, da blir jeg mest irritert og gjemmer den bort eller kvitter meg med den. Men hvis det er en finere og eldre veske som holder en stund til, og som man vet har en historie og tanke bak seg, da vil man jo ikke være den som bryter den linjen, man vil at den skal fortsette å bli elsket.

Semsket og vaanlig.jpg

En söt väska i kombinerad mocka och "vanligt" läder

Flätning.jpg

Snygg kombinationsväska

Har du en second-handbutikk du liker ekstra godt?

Det avhenger av hva man er ute etter. Vil man gjøre det enkelt for seg selv, finnes det selvfølgelig fine vintagebutikker på Södermalm. Utenfor byen og ute på landet finnes det mange gode loppemarkeder og hyggelige bruktbutikker som dessuten ofte har koselige kafeer, med passelig kunnskapsrik og hjelpsomt personale, og der kan man virkelig finne gullkorn. Den store weekendvesken fant jeg for eksempel på en slik butikk. Hvis man synes jakten er gøy, er det perfekt med for eksempel Pingstkyrkans og Erikshjälpens bruktbutikker. Er man på jakt etter en spesifikk type veske, passer det kanskje bedre å gå til litt finere vintagebutikker.

Jeg har møtt noen som har fått øynene opp for såkalte skandinaviske klassikere, har du noen tips til noen som er flinke på det?

Ja, for eksempel Modernisten, Schalling eller Sjöströms antikk har veldig god fingerferdighet når det gjelder slike ting. Hvis man gjør gode funn på designklassikere eller andre fine kvalitetsmøbler brukt, synes jeg det er verdt å bruke litt penger på å renovere dem. Hvis du for eksempel har brukt 500 kroner på en slitt skinnstol og bruker 2000 kroner på å reparere den, er det fortsatt billigere og bedre for miljøet enn å kjøpe en ny på en møbelbutikk!

Takk for intervjutn, vi sees når reparasjonene er ferdige!

Reparasjonen og mysterievesken

Glidelåsen var som nevnt i intervjuet ødelagt og kunne ikke repareres. Både stoffet og glidelåsen hadde gitt opp, og den eneste løsningen var å bytte ut glidelåsen med en ny. Jeg sprettet opp sømmen som holdt fast glidelåsen, klippet til en ny glidelås i riktig lengde, festet løperen og glidelåsstoppene, og sydde den fast. Det er vanlig å bruke eksisterende hull når man gjør reparasjoner. Jeg oppdaget at den eksisterende sømmen var ekstremt ujevn, og bestemte meg for å bruke en tråd som matcher veskens originale farge, slik at ujevnhetene ikke stikker ut.

Håndtakene var så nedslitte at skinnet hadde begynt å revne. Jeg kuttet av skinnet, sparte repet inni håndtaket, og sydde nytt skinn i passende farge rundt repet. Sømmen ligger, på profesjonelt vis, på innsiden av håndtakene, slik at man slipper å ha kanten liggende mot hånden.

Jeg smurte alle veskene med Saphirs Creme universelle. Som vanlig blir skinnet mørkere når man smører det (spesielt hvis det var en stund siden sist), men hvis man vil at skinnet skal vare, er man dessverre nødt til å gjøre det.

Slik så det ut før og etter:

Weekendväskan innan lagning

Weekendveska før reparasjon

Blixtlåset innan lagning

Glidelås før reparasjon

Weekendväskan efter lagning

Etter reparasjon og smorning

Blixtlåset efter lagning

Glidelåsen etter reparasjon

Mysterieveska
Den mystiska väskan i renskinn och vävt tyg

Etter litt undersøkelser kan jeg med 100% sikkerhet si at det er reinskinn på vesken. Man kan se det på narvemønsteret, arrmønsteret og følelsen (har man jobbet mye med reinskinn kjenner man det igjen raskt). Med tanke på hvor raskt skinnet reagerte på smøringen, er jeg også ganske sikker på at skinnet er vegetabilsk garvet. Håndtakene på vesken er håndflettet med fire skinnreimer, antageligvis av samme type skinn som resten av vesken, altså reinskinn.

Vesken er sydd sammen på en (med industrielle øyne) uvanlig måte. Teknikken kalles stikksøm og innebærer at man syr med en skjærende skinnål, som gir et særegent, vakkert (synes jeg) sømmønster.

Jeg har ingen anelse om hvem som har laget vesken, men at noen har lagt ned mye kjærlighet, tid og energi i den er uten tvil, og Linda har gjort et fantastisk funn!

 

Foto, tekst, intervju

Veskemaker Roar Sørli, Instagram: @salmaker.sorli

bottom of page